Hvorfor strømprisen i Europa stiger og hvorfor det kan bli mye verre
Det er ikke bare Norge som har fått kjenne på høye strømpriser de siste månedene. Faktisk er det enda verre i mange av de andre landene vi deler kontinent med. Hele Europa kjemper mot en rekordstor økning i energipriser. Dette truer den post-pandemiske økonomiske oppgangen, det belaster husholdningenes økonomi og det svekker den grønne omstillingen.
En rekke markedsmessige, geografiske og politiske faktorer har smeltet sammen til en storm som ikke viser tegn til å bry seg om at kontinentet vårt går inn i vintersesongen - temperaturene synker gradvis og oppvarming blir en nødvendighet.
Analytikere advarer allerede om at krisen, som forverres av en blanding av midlertidige og strukturelle problemer, vil bli langvarig og at det fortsatt er en stor mulighet for at det kan bli enda verre.
Prisene på naturgass skyter i været: ved det nederlandske TTF, Europas ledende referanseindeks, har prisene steget fra 16 € megawatt per time i begynnelsen av januar til å nå en rekordhøy pris på 119 € den 6. oktober. I skrivende stund ligger den på 93 €. Dette er en økning på ca. 600 % på mindre enn ett år. Dette har igjen fått strømprisene til å skyte i været.
Selv om EU gradvis reduserer avhengigheten av fossilt brensel (fornybar energi ble unionens viktigste elektrisitetskilde for første gang i 2020) har omstillingen ikke vært raskt og utbredt nok til å begrense nedfallet fra krisen.
Til sammen leverer naturgass og kull fortsatt mer enn 35 % av EUs totale produksjon, med gass som representerer over en femtedel. Energimiksen er svært forskjellig på tvers av landegrensene: fossilt brensel har en marginal andel i Sverige, Frankrike og Luxembourg, men tar opp mer enn 60 % av den totale produksjonen i Nederland, Polen, Malta og Kypros.
Ettersom klimaverstingen kull gradvis fases ut, tyr mange land til naturgass som en overgangsressurs for å fungere som en bro før grønne alternativer, som vindturbiner og solcellepaneler, rulles ut. Dessuten brukes gass også til oppvarming og matlaging av boliger, noe som gjør prisstigningen enda mer merkbar i forbrukernes utgifter.
Innbyggere i land som Spania, Italia, Frankrike og Polen står nå overfor de høyeste strømregningene noen gang som igjen øker de økonomiske utfordringene forårsaket av pandemien. Den populære misnøyen har satt regjeringer i høy beredskap, med ministre som kjemper for å komme med nødtiltak, selv om de er kortsiktige og bare delvis effektive for å løse problemet.
I Italia har ministeren for økologisk omstilling, Roberto Cingolani, allerede advart italienere om at de bør forvente en økning på 40 % i regningene deres i løpet av de neste månedene. Frankrike sa at de vil gi 100 euro til over 5,8 millioner lavinntektshusholdninger. I Spania har regjeringen lovet å få prisene ned til 2018-nivåer. Madrid sendte også et brev til Brüssel og ba om handling i hele EU. "Vi trenger snarest europeiske retningslinjer som er forhåndsdesignet for å umiddelbart reagere på dramatiske prisstigninger," heter det i brevet.
Men ettersom krisen sprer seg over blokken og innbyggerne uttrykker økende bekymring, er det uklart hvor mye makt EU kan utøve for å tøyle overskuddene til et liberalisert energimarked hvis primære kilde kommer fra utenfor dens egne grenser.
Hvorfor skyter Europas strømpriser i været?
"Dette handler om en økning i etterspørselen av strøm nå som restriksjonene som er pålagt av pandemien letter, kombinert med redusert tilgang på gass i det globale markedet," uttalte Tim Gore, leder for Low Carbon and Circular Economy-programmet ved instituttet for European Environmental Policy (IEEP).
"Så er det andre faktorer som forverrer problemet, spesielt i Europa. Vi har lykkes med å få kull ut av strømnettet, og det skjer tilfeldigvis i en periode hvor produksjonen av vindkraft har vært lavere på grunn av været."
Problemer begynte å brygge på vinteren da kaldere temperaturer enn forventet førte til et høyere strømbehov enn vanlig for å varme opp bygninger. Dette utløste en markant nedgang i gassreservene, som nådde bekymringsfulle 30 % i mars. På våren, da vaksinasjonskampanjen fikk gjennomslag rundt om på kontinentet, begynte forretningsaktiviteten raskt å øke, med kontorer, restauranter og andre arenaer som åpnet dørene.
Den økonomiske oppgangen førte til en ny bølge av energietterspørsel. Etterspørselen økte ytterligere i løpet av sommeren da unormalt varme temperaturer presset folk til å bruke klimaanlegg og kjølesystemer. Østasiatiske land sluttet seg deretter til Europa i jakten på energi for å få i gang deres covid-pregede økonomier. Den økende etterspørselen ble imidlertid ikke møtt med et økende tilbud.
"Forsyningene vi får fra land som Norge, Russland og Algerie, til tross for den høye prisen, har faktisk ikke bidratt til mer gass til Europa. De har holdt leverandørene sine omtrent på de normale volumene. Det er litt rart fordi normalt hvis prisen går opp og du er en leverandør og du har ledig kapasitet, vil du bruke denne muligheten til å selge mer gass til en høyere pris. Det har ikke skjedd ennå." sa Dennis Hesseling, leder for infrastruktur, detaljhandel og gass i Agency for the Cooperation of Energy Regulators (ACER).
Selskaper fra hele verden prøvde å få tak i energikilder og det resulterte i at prisene begynte å øke jevnt. I august slo de alle rekorder. Tradisjonelt er gass billigere om sommeren, og selskaper benytter denne tiden til å lagre gass i store volumer for å være godt forberedt før vinteren kommer. Men den pågående priskrisen forstyrret skikken og nåværende reserver er historisk lave for denne tiden av året. Dette er et illevarslende tegn for de kommende vintermånedene.
Hvis vi får en spesielt kald vinter igjen i år, kommer det til å bli en tøff periode og prisene vil fortsette å stige som et resultat av dette. Etter vår mening bør regjeringene forberede seg nå og sette inn tiltak for å reagere og hjelpe befolkningen gjennom denne perioden. Det er fortsatt tid for å gjøre dette.
Stigende gasspriser har drevet opp den generelle prisen på elektrisitet med over 230 % det siste året. Forbindelsen mellom de to er basert på reglene i EUs energimarked, som har blitt stadig mer integrert i løpet av de siste tiårene.
I dag fungerer unionens grossistmarked for elektrisitet ut fra marginalprising, også kjent som "pay-as-clear market". Under dette systemet byr alle elektrisitetsprodusenter – fra fossilt brensel til vind og sol – inn i markedet og tilbyr energi i henhold til produksjonskostnadene deres. Budgivningen starter med de billigste ressursene – fornybar energi – og avsluttes med den dyreste – vanligvis naturgass.
Siden de fleste land fortsatt er avhengige av fossilt brensel for å dekke kraftbehovene sine, er ofte sluttprisen på elektrisitet satt ut ifra prisen på kull eller naturgass. Hvis gass blir dyrere, går strømregningene opp, selv om rene, billigere kilder også bidrar til den totale energiforsyningen.
Denne "koblingen" av strøm- og gasspriser har blitt kritisert av flere medlemsland, blant annet Frankrike og Spania som hevder at den endelige regningen ikke gjenspeiler fordelene med den grønne omstillingen.
Men et flertall av medlemslandene, sammen med EU-kommisjonen, deler ikke denne vurderingen og forsvarer fortsatt marginalprisingsmetoden som den mest effektive, transparente og konkurransedyktige for unionens liberaliserte marked.
Brüssel mener at ved å gjøre fornybar til det billigste og mest attraktive alternativet under budgivningen, skaper systemet et insentiv til å gå over til lavkarbonteknologier, stimulerer til investeringer og reduserer behovet for statlige subsidier.
Den alternative modellen, det såkalte "pay-as-bid"-systemet, vil gjøre det mulig for alle energiprodusenter å tilby den prisen de ønsker fra markedet, ikke prisen basert på produksjonskostnader. Dette vil redusere åpenheten og føre til dyrere regninger ifølge kommisjonen.
Hvilke land eksporterer mest naturgass til den Europeiske Union?
Ikke-EU-lands import av naturgass til EU-land i prosent:
Mistanker om Russlands rolle i krisen
Den overraskende mangelen på nye forsyninger fra Russland, som er EUs ledende gasseksportør, vekker frykt for at Moskva ønsker å kapitalisere på energikrisen. Noen spekulerer i at dette er knyttet til den kontroversielle Nord Stream 2-rørledningen. Den 1230 kilometer lange gassrørledningen som løper under Østersjøen og som direkte forbinder Russland og Tyskland er nå fullført, men er ikke i drift enda på grunn av byråkratiske hindringer. Prosjektet har blitt sterkt kritisert i og utenfor EU for å opprettholde blokkens avhengighet av fossilt brensel og for å utvide president Putins geopolitiske innflytelse.
Gazprom, rørledningens viktigste støttespiller, og den russiske regjeringen har benektet enhver involvering i energikrisen, men insisterer på at bruken av rørledningen bør settes i gang så snart som mulig. Putin har på sin side hånet EU for å nekte å signere langsiktige kontrakter og beveger seg mot mer fleksible ordninger. Han sa også at Russland kan levere 10 % mer gass hvis Nord Stream 2 blir godkjent.
Kritikere mener imidlertid at tidspunktet for krisen virker mistenksomt gunstig i forhold til Kremls agenda.
"Godkjenningen av gassrørledningen Nord Stream 2, en bilateral russisk-tysk visjon som ikke er en del av en felles visjon om Europa, og som ikke respekterer det ukrainske territoriet, har svekket Europas posisjon som en garantist for felleskapets beste i fordel for merkantilismen til sterke land som Tyskland," sa Carlo Andrea Bollino, professor ved universitetet i Perugia.
"Dette kan tilskrives Brussel. EU hadde ikke mot til å si nei til Tyskland."
En gruppe på mer enn 40 medlemmer av EU-parlamentet har sendt et brev til EU-kommisjonen der de ber om at de må «åpne en etterforskning av mulig bevisst markedsmanipulasjon fra Gazprom og et potensielt brudd på EUs konkurranseregler».
Mistankene om Kremls bevisste innblanding har nådd Washington, en av de mest vokale kritikerne av Nord Stream 2.
"Vi ønsker alle å holde et øye med spørsmålet om enhver manipulasjon av gassprisene ved hamstring eller manglende evne til å produsere tilstrekkelig forsyning," sa USAs energiminister Jennifer Granholm under et besøk i Warszawa.
EUs grønne overgang under ny gransking
Økningen i energipriser har brakt EUs klimapolitikk under fornyet søkelys.
Kraftselskaper er forpliktet til å ta del i EUs kvotehandelssystem (ETS), verdens største karbonmarked. Basert på et "cap and trade"-prinsipp dekker ETS for tiden over 10 000 kraftverk og industrielle installasjoner over hele medlemsfløyen.
På den ene siden setter EU et tak på den maksimale mengden klimagasser installasjonene kan slippe ut. På en annen side gir det tillatelser hvor mye utslipp man kan ha av karbon. Bedrifter kan kjøpe disse tillatelsene og bytte dem mellom hverandre for å dekke deres årlige behov. Maksgrensen strammes over tid og tillatelsesprisene øker gradvis. Denne trenden skaper et insentiv for energisektoren til å droppe fossilt brensel og omfavne bærekraftige alternativer.
Men siden den grønne overgangen fortsatt er i de tidlige stadiene, er selskaper under ETS bundet til å fortsette å kjøpe og handle karbontillatelser. Den blomstrende utvinningen og energikrisen har presset karbonprisen med rundt 76 %, fra 34 € i midten av januar til nesten 60 € i slutten av oktober. Det er forbrukerne som risikerer å ende opp med kostnaden, spesielt i kullavhengige land.
Polens statsminister Mateusz Morawiecki sa nylig at strømpriskrisen skyldtes EUs klimapolitikk. EU-kommisjonen, som er sterkt beskyttende mot ETS, prøver å motvirke disse angrepene og hevder at de dominerende faktorene bak priskrisen er den globale økonomiske oppgangen og den sterke etterspørselen fra asiatiske land. Brüssel anslår at tillatelser under ETS bare bidrar til en liten prosentandel (over 20 %) av den totale økningen.
Ironien er at hvis vi hadde hatt den grønne avtalen fem år tidligere, ville vi ikke vært i denne posisjonen ettersom vi ville hatt mindre avhengighet av fossilt brensel.
"Elektrisitetsprisene har økt over hele EU. Dette skyldes en kombinasjon av faktorer, men hovedsakelig høye naturgasspriser og den økende etterspørselen vi har hatt etter krisen. Dette er en global utvikling, med de fleste land berørt, uavhengig av beliggenhet eller markedsordninger", sa Kadri Simson, EU-kommissær for energi, etter et møte med transport- og energiminstrene i Slovenia.
Simson presenterte senere en verktøykasse med "midlertidige og målrettede" tiltak, som direkte inntektsstøtte til utsatte husholdninger, statsstøtte til selskaper som sliter og skattereduksjoner, som medlemslandene kan innføre på nasjonalt nivå for å lindre prissjokk. Over 20 land har kunngjort sin intensjon om å bruke noen eller alle disse verktøyene.
Som svar på økende kritikk rundt European Green Deal, insisterte Simson på at de eneste levedyktige løsningene for å unngå en priskrise i fremtiden var å bytte til fornybare kraftkilder.
Som en del av Green Deal oppfordrer Brüssel EU-landene til å trappe opp renoveringen av bygninger slik at de kan være bedre forberedt på ekstremvær, som kulde og hetebølger. Dette vil redusere den intensive bruken av varme- og kjølesystemer.
Energikrisen kommer på et ømtålig tidspunkt for kommisjonen: I juli avduket den utøvende makten et omfattende sett med lovforslag for å kutte EUs klimagassutslipp med minst 55 % før slutten av tiåret. Blant lovutkastene er opprettelsen av et nytt, frittstående utslippshandelssystem for å dekke det forurensende drivstoffet som brukes til oppvarming av bygninger og veitransport.
Ideen fikk et blandet svar, og noen lovgivere kom umiddelbart frem for å avvise den på grunn av dens potensielle skade på middelklassen. Kommisjonen, som fortsetter å understreke at alt karbon må beskattes uansett kilde eller årsak bak det, forbereder seg nå på å innlede forhandlinger om lovdokumentene med Europaparlamentet og EU-rådet, en debatt som allerede er påvirket av en forverret priskrise.
For Dimitri Vergne, bærekraftspolitisk ansvarlig i European Consumer Organization (BEUC), undergraver ikke energikrisen EUs grønne push, men forsterker faktisk hele poenget.
"Det er en klar oppfordring til oss om å fremskynde overgangen til et mer fornybarbasert energisystem. Det er faktisk vår avhengighet av fossilt brensel, som bensin og naturgass, som gjør energiregningene våre mye dyrere."
"Hvis du ser på tallene, vind- og solbasert strøm, har prisene holdt seg stabile. Problemet er pristoppene av naturgass og bensin. Det er her økningen i strømprisene kommer fra. Det er en enkel eller teknisk årsak til dette: i tider med stor etterspørsel etter elektrisitet, må kull- og gasskraftverk slås på for å mate systemet. Gass og kull har en mye høyere pris enn fornybare metoder for å produsere elektrisitet."
Volatilitet og sårbarhet
EUs eksponering av volatile energipriser ligger an til å forbli en risiko i de kommende årene før det grønne skiftet bringer den forventede stabiliteten i markedet. I mellomtiden må myndighetene komme med midlertidige løsninger, som å senke skattesatsene og ekstraavgiftene på strømregningen. Dette kan i enkelte land utgjøre halvparten av sluttprisen. Den spanske regjeringen har midlertidig kuttet den spesielle elektrisitetsavgiften fra 5,1 % til 0,5 % – minimum under EU-lovgivningen.
Andre tiltak kan omfatte sosiale programmer for å beskytte sårbare husholdninger og små bedrifter, lindre energifattigdom og hindre familier i å få strømforsyningen kuttet. I 2018 sa rundt 34 millioner europeere at de ikke var i stand til å holde hjemmene sine tilstrekkelig varme.
Regjeringer kan også tilby direkte tilskudd av kontanter, som Frankrikes «chèque énergie», for å tilby umiddelbar lindring for de som sliter med å betale regningene. Problemet er at et slikt instrument raskt kan sprenge budsjettet hvis prisene fortsetter å øke, slik de er spådd å gjøre.
Å reforhandle strømavtalen kan spare forbrukere for mye penger. Fastpriskontrakter bidrar til å sikre en konsistent og forutsigbar pris, selv om prisen ikke fullt ut reflekterer markedets virkelighet. Vi ser at flere og flere brukere av vår tjeneste ønsker fastpris.
Forbrukere som har en kontrakt med variabel pris er mye mer utsatt for svingninger: når energiprisene går ned - som det skjedde i fjor da koronavirusutbruddet stoppet hele økonomien - blir regningene deres betydelig billigere, men når prisene går opp, slik de gjør nå, mister forbrukerne kontroll over utgiftene sine.
"Du kan velge en avtaletype med mer risiko eller en med mindre risiko. Hvis du ikke vil ta risikoen, velger du en fastpris-avtale, som normalt sett har vært litt dyrere. Poenget er at vi aldri har sett slike strømpriser som nå, og det kan faktisk lønne seg med en god fastprisavtale.
Prisene på både naturgass og elektrisitet vil svinge i Europa avhengig av temperaturer, vindeffekt og flere andre faktorer. Slik sett vil værforholdene påvirke markedene både fra etterspørsels- og tilbudssiden.
Hvis vi ser på future-prisene, altså prisene man betaler for levering av gass neste måned, forventes prisene å forbli høye det neste halve året.
