Styringsrenten er 4,5 %: dette koster renteøkningen deg

Norges Bank satte styringsrenten opp fra 4,25 til 4,50 prosent 24. september 2026. Det er den andre renteøkningen i år, etter hevingen i mai, og storbankene og en lang rekke andre banker har fulgt etter med inntil 0,25 prosentpoeng på boliglån og innskudd. For et vanlig boliglån betyr det rundt 150 kroner mer i måneden per million du skylder, eller drøyt 100 kroner når rentefradraget er regnet med.

For eksisterende boliglån kommer økningen ikke med en gang. Banken må varsle deg minst to måneder før en renteøkning trer i kraft, så hos de store bankene slår den inn i slutten av november. Det gir deg noen uker til å lese varselet, se over den dyreste gjelden og sammenligne tilbud.

Dette er generell informasjon, ikke personlig rådgivning. Regneeksemplene bygger på forutsetningene som står under tabellen. Sett inn dine egne tall, og snakk med banken din før du gjør endringer.

Hva koster renteøkningen på boliglånet?

Tabellen viser hvor mye terminbeløpet øker når renten på et annuitetslån går opp 0,25 prosentpoeng, og hva det blir netto når du tar med skattefradraget for renter.

Forutsetninger: Annuitetslån med 25 år igjen av nedbetalingstiden og månedlige terminer. Renten går fra 5,35 til 5,60 prosent nominell rente. Utgangspunktet på 5,35 prosent er snittrenten på utestående boliglån med flytende rente i august 2026, ifølge SSB. Gebyrer er ikke tatt med, og tallene er avrundet til nærmeste 10 kroner. Nettotallet er økningen i terminbeløpet minus 22 prosent skattefradrag på de økte rentene det første året. 22 prosent er skattesatsen på alminnelig inntekt for personer i 2026. Bor du i tiltakssonen i Troms og Finnmark, er satsen 18,5 prosent, og fradraget blir litt mindre.

Tommelfingerregelen er at 0,25 prosentpoeng gir rundt 2 500 kroner mer i renter per år for hver million du skylder, eller rundt 1 950 kroner etter fradrag. Fradraget gjelder ikke bare boliglån: Skatteetaten gir vanligvis fradrag for alle renter du har betalt i løpet av året.

Hvorfor øker rentene mer enn terminbeløpet?

På 3 millioner øker rentene med rundt 620 kroner i måneden det første året, mens terminbeløpet bare øker med rundt 450 kroner. Grunnen er at banken som hovedregel skal beholde den avtalte løpetiden på et annuitetslån når renten endres (finansavtaleloven § 5-11). Terminbeløpet justeres slik at lånet fortsatt er nedbetalt til samme tid, og i de første årene går derfor en litt mindre del av hver innbetaling til avdrag. Du merker hele renteøkningen i rentekostnaden, men bare en del av den i terminbeløpet i starten.

Har du fastrente, endres ikke renten i bindingsperioden. Det gjelder likevel få: nesten 96 prosent av boliglånsgjelden i Norge hadde flytende rente i andre kvartal 2026, ifølge SSB.

Når kommer renteøkningen på boliglånet?

Etter finansavtaleloven § 3-13 kan en endring som er til ulempe for deg, tidligst settes i verk to måneder etter at du er varslet. Banken skal også begrunne endringen. Du har kanskje hørt om seks uker: det var fristen før den nye finansavtaleloven trådte i kraft i 2023, og den ble da utvidet til to måneder, slik Finans Norges veileder for renteendringsbrev beskriver.

Slik ser datoene ut hos tre av de store bankene, sjekket 7. oktober 2026:

• DNB øker med inntil 0,25 prosentpoeng. Nye boliglån fikk ny rente fra 29. september, eksisterende lån får den fra 29. november (børsmelding 28. september).
• SpareBank 1 Sør-Norge øker med inntil 0,25 prosentpoeng. Nye boliglån fra 28. september, eksisterende fra 29. november (børsmelding 25. september).
• Nordea øker med inntil 0,25 prosentpoeng, med virkning fra 26. november for både nye og eksisterende boliglån (E24).

Ifølge E24s oversikt har en lang rekke andre banker også satt opp boliglånsrenten med inntil 0,25 prosentpoeng. Er du kunde i en annen bank, finner du datoen i varselet du får i nettbanken, mobilbanken eller i posten.

Det er mulig å avtale med banken at nedbetalingstiden forlenges, slik at terminbeløpet holder seg uendret. Det krever en egen avtale med deg, inngått etter at du har fått varselet. Vær klar over at lengre nedbetalingstid gir lavere terminbeløp, men flere år med renter, og at totalkostnaden da øker.

Hva betyr renteøkningen for forbrukslån og kredittkort?

Forbrukslån og kredittkort har allerede mye høyere rente enn boliglån, så 0,25 prosentpoeng er en liten del av prisen. Banken kan likevel endre renten på disse lånene også, og som hovedregel gjelder den samme varslingsfristen på to måneder.

For å sette nivåene i perspektiv: Forbrukslån uten sikkerhet ligger gjerne på 10–20 prosent effektiv rente, avhengig av beløp, løpetid og kredittvurdering. Oppdaterte renter finner du i Finansportalen. Effektiv rente på kredittkort spenner fra rundt 17 til 29 prosent, ifølge Smarte Penger sin renteoversikt (sist oppdatert mars 2026, før de to renteøkningene i år).

Det betyr at selv en liten saldo med dyr, usikret gjeld kan koste omtrent like mye som hele renteøkningen på boliglånet. Har du 30 000 kroner stående på kredittkortet til 25 prosent effektiv rente, betaler du rundt 560 kroner i renter hver måned, eller nesten 6 800 kroner i året. Det er nesten like mye som renteøkningen koster det første året på et boliglån på 3 millioner (ca. 7 490 kroner). Til sammenligning var snittrenten på husholdningenes bankinnskudd 3,14 prosent i august, ifølge SSB. Å betale ned kredittkortgjeld gir altså en sikker besparelse som ingen sparekonto kommer i nærheten av.

Når lønner det seg å samle dyr gjeld, og når gjør det ikke det?

Å samle flere dyre lån i ett nytt lån med lavere effektiv rente kan kutte rentekostnaden merkbart. Men det lønner seg ikke alltid. Ofte går regnestykket ikke opp når:

• Rentedifferansen er liten. Etableringsgebyr og termingebyr kan spise opp gevinsten.
• Det er kort tid igjen av lånene. Noen få måneder med lavere rente dekker sjelden kostnaden ved å etablere et nytt lån.
• Nedbetalingstiden forlenges. Forlenger du nedbetalingstiden, kan totalkostnaden øke selv om renten er lavere. Et lavere månedsbeløp er ikke det samme som et billigere lån.
• Billige lån blir med i potten. Et billån eller boliglån med lav rente blir dyrere hvis det bakes inn i et lån med høyere rente.
• Kortene tas i bruk igjen. Samler du kredittkortgjelden og bygger opp ny saldo på de samme kortene, står du igjen med mer gjeld enn før.

Regnemetoden, med eksempler på når det lønner seg og når det ikke gjør det, finner du i artikkelen Lønner det seg å refinansiere?. Sammenlign alltid på effektiv rente, ikke nominell. Hvorfor, forklarer vi i effektiv rente vs. nominell rente.

Får du høyere rente på sparekontoen også?

Ja, hos mange banker. DNB, Nordea og SpareBank 1 Sør-Norge har alle varslet at de setter opp innskuddsrentene med inntil 0,25 prosentpoeng. En renteøkning på innskudd er til din fordel, så banken trenger ikke vente to måneder. DNB har likevel valgt å vente med økningen på eksisterende innskudd til 29. november, og Nordea endrer innskuddsrentene fra 26. november.

Husk at renteinntekter skattlegges med 22 prosent, så netto avkastning blir lavere enn den oppgitte renten. Har du sparepenger stående på en konto med lav rente, kan det lønne seg å sammenligne sparekontoer. Har du samtidig dyr gjeld, gir det som regel mer å bruke sparepengene til å betale ned gjelden, så lenge du beholder en buffer.

Når er neste rentemøte i Norges Bank?

Neste rentebeslutning publiseres 5. november 2026. Den kommer altså før september-økningen har slått inn på eksisterende boliglån. Skulle renten bli satt opp igjen, må bankene varsle på nytt med to måneders frist.

Norges Bank skriver at renten trolig må holdes oppe en tid, og at komiteen er forberedt på å sette den videre opp hvis inflasjonsutsiktene tilsier det. I prognosen fra september ligger styringsrenten nær dagens nivå en periode før den går noe ned, og banken venter at prisveksten kommer ned til målet på 2 prosent i 2029. Sentralbanken peker også på at renten kan bli lavere enn ventet dersom prisveksten faller fortere eller arbeidsmarkedet blir svakere. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache sa det slik i pressemeldingen: «Trolig vil det være behov for å holde renten oppe en tid fremover».

Til bakgrunn: Prisveksten målt ved KPI var 3,3 prosent i august, og 3,0 prosent justert for avgiftsendringer og uten energivarer. Etter økningene i mai (fra 4 til 4,25 prosent) og september er styringsrenten tilbake på nivået fra før de to rentekuttene i 2025.

Hva bør du gjøre nå?

1. Les varselet fra banken. Sjekk ny rente, datoen den gjelder fra og hva det nye terminbeløpet blir. Banken skal begrunne endringen.
2. Spør banken din. Spør hvilken rente du har i dag, og hva som skal til for å få bedre vilkår. Har du et konkret tilbud fra en annen bank, står du sterkere i samtalen.
3. Sammenlign boliglånstilbud. Finansportalen, Forbrukerrådets prisportal, viser rentene hos bankene. Regn med kostnadene ved å flytte lånet, som tinglysing. De har vi gått gjennom i hva refinansiering koster.
4. Betal ned den dyreste gjelden først. List opp all gjeld med saldo og effektiv rente, og legg ekstra innbetalinger på lånet med høyest rente. Gjeldfri-planleggeren viser hvor lang tid det tar og hva det koster totalt.
5. Har du rentebærende kredittkortgjeld? Det rimeligste kortet er det du betaler helt ned hver måned. Blir det likevel stående en saldo, er det effektiv rente du skal sammenligne, ikke bonuser og fordeler. Det kan du gjøre på kredittkortsiden vår.
6. Samle dyr gjeld bare hvis tallene går opp. Bruk samme månedsbeløp som i dag i regnestykket, så ser du den reelle besparelsen og ikke bare et lavere terminbeløp.

Viser regnestykket at du kan spare penger på å samle dyr, usikret gjeld, kan du sammenligne tilbud fra flere aktører på refinansieringssiden. Vurder tilbudene på effektiv rente og totalkostnad over hele nedbetalingstiden.

Hvis økonomien blir trang

Snakk med banken før du får betalingsproblemer, ikke etter. NAV gir gratis råd om økonomi og gjeld, også på telefon 55 55 33 39.

Kilder

Alle tall er sjekket 7. oktober 2026:

• Norges Bank: rentebeslutning september 2026 og rentebeslutning mai 2026: styringsrenten, renteprognosen og datoen for neste rentebeslutning.
• Børsmeldinger fra DNB og SpareBank 1 Sør-Norge, samt E24 om Nordea og andre banker og DNB: bankenes renteøkninger og datoene de gjelder fra.
• Finansavtaleloven, Lovdata: § 3-13 om to måneders varsel og § 5-11 om løpetid for annuitetslån, samt Finans Norges veileder for renteendringsbrev.
• SSB: Renter i banker og kredittforetak: snittrente på boliglån og innskudd i august 2026 og andelen boliglån med flytende rente.
• Skatteetaten: satser for alminnelig inntekt og bank og lån: 22 prosent rentefradrag i 2026.
• Finansportalen og Smarte Penger: rentenivåer på forbrukslån og kredittkort.

Regneeksemplene er avrundede eksempler basert på forutsetningene over. De er ikke tilbud fra noen bestemt bank og ikke et anslag på hva du personlig vil få.