Hvordan påvirker skjermbruk barns hjerne?

01.2.2021

Barn i dag er aldri langt unna telefonen sin. Selv når de gjør lekser, blir de forstyrret av varslinger på telefonen som gjør at de må sjekke en ny melding eller ta en rask pause for å sjekke sosiale medier. Voksne gjør det også, og vi kaller det ofte for «multitasking».

Multitasking høres ut som en god måte å jobbe på - du får gjort alt du skal og du kan ha det litt gøy innimellom. Men ekspertene er enig i at multitasking faktisk gjør det vanskeligere å fokusere. For barn betyr dette at de må bruke mye mer tid på leksene og mest sannsynlig blir ikke resultatene like gode heller.

Selv om det ikke finnes noen domfellende bevis for hvor dårlig mobiltelefoner påvirker et barns hjerne, har flere studier vist bekymringsfulle funn. Data fra en studie gjort med hensyn til kognitiv utvikling av hjernen hos ungdommen ABCD, viser at økt skjermtid ikke bare er dårlig for hjernen, men i tillegg kan påvirke et barns psykologi, tankemønstre, søvnsykluser og atferd. Ikke minst viser studien at for mye skjermbruk kan forkorte oppmerksomhetsspennet til barn og ungdom.

Hjerneskanninger har vist at barn som bruker mye tid foran skjermer får en for tidlig tynning av cortex. Cortex (hjernebarken) er det ytterste laget av hjernen som brukes til å behandle ulike typer informasjon fra de fem sansene våre. Kortikal tynning i ung alder indikerer dermed at barn modnes tidligere som et resultat av mobiltelefonbruk.

Hvor mye tid bør barn få lov til å tilbringe foran skjermer?

Inntil forskningen har kommet lenger og spesifikke data er utgitt om effekten av mobiltelefonbruk på hjernen, gjør foreldre lurt i å begrense skjermtiden for barna sine. American Academy of Pediatrics AAP foreslår at:

Barn yngre enn 18 måneder bør ikke bruke skjerm i det hele tatt.
Har du barn mellom 18-24 måneder bør du kun velge TV-programmer/videoer av høy kvalitet og se de sammen med barnet ditt. Barnet bør ikke se på noe alene.
Har du barn i alderen 2-5 år bør du kun tillate dem å se pedagogiske, prososiale og ikke-voldelige programmer. Skjermtiden bør begrenses til en time om dagen.

Hvordan påvirker skjermbruk konsentrasjonen?

Mange barn sjekker mobilen sporadisk mens de gjør lekser. Samtidig kan nok de fleste foreldre heller ikke benekte at de sjekker varslinger mens de sitter foran arbeidsbordet. Når vi forsvarer denne praksisen, kaller vi den «multitasking» - Vi vet at tekstmeldinger mens du kjører har konsekvenser, men hva med tekstmeldinger når du gjør lekser?

Det er noe nesten alle barn gjør, og de fleste foreldre har også vært kjent for å sjekke tekstmeldingene sine ved skrivebordet. Hvis vi skal være ærlige, har de fleste av oss mobiltelefonen innen rekkevidde når vi er på jobb, og vi vil se på den fra tid til annen. Når vi forsvarer denne praksisen kaller vi det «multitasking». Hvor ille kan det egentlig være?

Ganske ille, ifølge en fersk studie fra University of Chicago. Denne studien viser at tilstedeværelsen av en smarttelefon er nok til å redusere evnen til å fokusere. Studenter som ble bedt om å legge telefonene sine i et annet rom, gjorde det bedre på kognitive tester enn de som ble bedt om å sette telefonene sine på lydløs og legge telefonen med skjermen ned.

Til og med studenter som sa at de ikke var bevisst på mobiltelefonens presedens opplevde nedsatt evne, noe som betyr at distraksjonen også skjer på et ubevisst nivå. Dette er dårlige nyheter for de av oss som mener vi ikke blir distrahert av telefonen når vi jobber.

Til slutt, problemer med å fokusere på skolearbeid er neppe noe nytt for barn, men interaktive, nye teknologier gjør det definitivt ikke enklere.

Når burde barn få sin første telefon?

Ifølge en studie fra Common Sense Media får 53 % av barna i USA sine egne smarttelefoner når de er 11 år. Denne alderen kommer mest sannsynlig til å trende enda yngre i de kommende årene.

Forskning tyder på at det bør være en aldersgrense for smarttelefoner, men det finnes ingen juridiske retningslinjer for å bestemme når barna skal få sin første telefon. Med andre ord bør det å kjøpe en smarttelefon til barnet ditt være en gjennomtenkt avgjørelse.

Selv med foreldrekontroll er det en risiko for at barna blir utsatt for applikasjoner og nettsteder som de ikke bør bli utsatt for. På en annen side kan bruk av smarttelefoner bidra til å styrke læring og gjøre kommunikasjon og planlegging lettere.

Som du allerede har sett så finnes det ikke noe definitivt svar på dette spørsmålet. Ifølge Bill Gates er den rette alderen 14 år. For dine barn kan den rette alderen være en helt annen. Dersom du som forelder finner det riktig å vente til barnet er 16 år, er dette opp til deg eller dere.

For å være på den sikre siden bør du formulere dine egne regler og holde deg til dem.

Barn med oppmerksomhetsproblemer

Du har kanskje hørt myen om at barn med ADHD er spesielt egnet til å multitaske?

Dr. Matt Cruger, direktør for læring og utvikling ved Child Mind-instituttet i USA, skriver følgende i et notat: «Det finnes ganske overbevisende forskning som antyder at ingen faktisk er flinke til å multitaske, men jeg tror barn som har ADHD også har et sett med kognitive forvrengninger om deres egne ferdigheter og kapasiteter. De er sannsynligvis dårligere til å multitaske enn folk uten ADHD, men de tror ofte at de er flinkere til det."

Dette kan være fordi den konstante stimuleringen som følger med teknologiske enheter (som verstingene TikTok og Instagram) er veldig tiltalende for barn med ADHD. Korte utbrudd av oppmerksomhet, med umiddelbare belønninger går som hånd i hanske for barn med oppmerksomhetsproblemer.

En av de psykologiske konsekvensene personer med ADHD opplever er at de må ta smarte beslutninger når det kommer til hvordan de skal bruke ressursene sine klokt. De har begrensede oppmerksomhetsressurser og de har begrenset kapasitet til å gjøre det harde arbeidet med å lære ting naturlig.

Gitt at barn med ADHD er spesielt utsatt for stimuleringen som teknologiske enheter gir, og at de allerede er vanskeligere for dem å fokusere på skolearbeid, vil det være veldig vanskelig å lykkes med begge deler.

Hva gjør jeg hvis barnet/tenåringen er avhengig av telefonen?

Hvis du mistenker at barnet ditt er avhengig, eller at smarttelefonbruken påvirker den daglige funksjonen på en negativ måte, kan du prøve følgende:

Last ned apper som er utviklet for å dempe telefonbruken (f.eks. Breakfree og Mental)
Sett makstid for bruk av telefonen, evt. de mest avhengighetsskapende appene. (innstillinger 👉 skjermtid på iphone/appbegrensning på Android)

Foreldre gjør lurt i å følge med på nivåene av smarttelefonbruk blant tenåringene i huset. Tankeløs scrolling kan fort kaste bort timer med tid og påvirke daglig funksjon. Med sunne grenser og gode samtaler rundt dette kan familier etablere digitale dietter som fungerer for hele familien.

Er TikTok skadelig for barns utvikling?

TikTok tok helt av under den første nedstengningen av COVID-19. For å gi en indikasjon på hvor populær TikTok egentlig er, viser den siste statistikken per februar 2021 har plattformen 1 milliard månedlige aktive brukere over hele verden. Det gjør TikTok til den femte største plattformen når det gjelder brukere. De ligger foran andre kjente navn som har eksistert mye lenger som Snapchat, Pinterest og Twitter.

Som forelder skal man bidra til å utvikle barnas analytiske og kritiske tenkning, samt deres utholdenhet og fokus. Dette er tankemønstre som vil hjelpe dem videre på skolen og i livet. TikTok jobber direkte imot dette.

Som du kanskje vet, presenterer TikTok videoer som varer typisk i 15-60 sekunder. Når du blir vant til å se slike korte videoer, vil du gradvis bli utålmodig når du ser lengre videoer.

For noen måneder siden pratet vi med en 16-åring om TikTok. «Jeg tror jeg bare klarer å fokusere ordentlig på noe i 15 sekunder. TikTok har ødelagt konsentrasjonsevnen min helt. Å se en episode på Netflix blir for kjedelig – jeg hopper gjennom den eller sitter på telefonen samtidig.»

Måten TikTok fungerer på er særlig problematisk for ungdommer. De har svært formbare hjerner. Deres nevrale nettverk dannes basert på hva de kontinuerlig holder på med. Det flere av de gjør, i flere timer i strekk, er å se på TikTok. Livet deres blir delt inn i 15 sekunders øyeblikk.

Hvordan påvirker Instagram unge mennesker?

Dokumenter lekket i fjor viste at Facebook (eieren av Instagram) nøyaktig vet hvor skadelig Instagram er for unge brukere. Det ble blant avdekket og gjort en studie som fant at Instagram har gjort at 1 av 3 jenter har fått et dårligere forhold til kroppsbildet sitt.

Denne lekkasjen gjenspeiler annen forskning som antyder at appen fremmer usunne sosiale sammenligninger. Dataen viser at unge mennesker sammenligner sitt eget utseende, suksess og bankkonto mot andre mennesker på Instagram. Utviklingsmessig er det hensiktsmessig for barn å bedrive sosial sammenligning, men konstante negative sammenligninger kan være skadelig for en ung persons selvtillit og mentale helse.

Som forelder er det viktig å lære barna sine hvordan de tenker kritisk om det de ser på nett, for eksempel hvordan selskaper og influensere tjener penger på å få dem hektet. Ikke minst er det viktig å prate med dem om et sunt kroppsbilde og fortelle dem at mange av kjendisene retusjerer bildene sine for å fremstå penere enn de egentlig er.

Det er klart at sosiale medier som Instagram og Tik tok kan ha negative effekter, men vi må også huske på at det har positive effekter på mental helse. Forskning viser at appene skaper og forsterker vennskap, samt inspirerer unge mennesker til å prøve nye ting. For unge mennesker som sliter med sin mentale helse, ser det imidlertid ut til at Instagram og andre sosiale medieplattformer gjør de vonde følelsene verre.

Rygg og nakkeproblemer etter mobilbruk

Smerter i rygg og nakke forårsakes av belastning i ryggraden. Slike smerter har nå blitt blant de mest utbredte smertene hos barn. Bruk av telefoner og nettbrett over lengre perioder må ta en stor del av skylden for disse problemene.

Dårlig holdning når du sitter, sover, studerer eller bruker smarttelefon i lengre perioder uten å endre posisjon, kan gi ubehag i nakke og rygg fra ung alder. Slike problemer i så ung alder er svært uheldige ettersom de har en tendens til å vare livet ut.

Gir mobiltelefoner hjernekreft?

Flere studier er gjort for å finne ut om mobiltelefonbruk kan forårsake kreft. Ingen av disse studiene har klart å finne noen klare bevis for dette. En studie fant en liten økning av gliom, en type hjernekreft, hos en liten gruppe mennesker som brukte mye tid på skjermen. Andre studier fant ingenting.

Mobiltelefoner avgir en type stråling referert til som «ikke-ioniserende stråling». Dette er en lavenergistråling som kan, eller ikke kan, skade hjernen i det lange løp. Det internasjonale byrået for kreftforskning (IARC) har derfor klassifisert radiofrekvens (RF) stråling som «mulig kreftfremkallende for mennesker.»

Per nå har helseorganisasjonene i Norge ikke kommet med noen uttalelser om sammenhengen mellom mobiltelefoner og økt risiko for kreft. Det pågår imidlertid forskning for å undersøke om det finnes noen sammenheng mellom de to.

Avsluttende tanker

Teknologiske enheter som nettbrett og smarttelefoner har blitt nyttige verktøy. Samtidig kan disse enhetene være skadelige for et lite barns intellektuelle, atferdsmessige og sosiale utvikling. Siden teknologien har endret måten den menneskelige voksne hjernen fungerer på, kan innvirkningen den kan ha på et ungt barns hjerne være direkte skadelig.

Forskningen hittil tyder på at barn som bruker nettbrett og smarttelefoner har større sjanse for å få atferdsproblemer. Selv om det kan virke mer praktisk å gi et barn et nettbrett eller en smarttelefon når du trenger å distrahere de i noen timer, ser det ut til at de generelle negative effektene det kan ha på et ungt barns hjerne under utvikling, oppveier bekvemmelighetsfaktoren.